onsdag 6. juli 2011
mandag 4. juli 2011
Svar til 'Anonym'
- Anonym sa...
- En ting jeg har lurt på lenge nå, Seling, og det er; Hvorfor jobber du ikke? Jeg mener, en deltidsjobb på Rimi eller i en klesbutikk, hadde jo gitt 4-5 ganger mer klingene mynt i kassa enn NAV. I tillegg unngår du å kjede deg, får bedre selv og mestringsfølelse, samt at du vil ha mindre tid til overs til å tenke og gruble på negative ting. Møte nye folk gjør man også. =) Så, har du mulighet til å skrive et blogginnlegg der du snakker om disse tingene..? Skjønner ikke heeeelt hvorfor en frisk og oppegående jente på 25 ikke skulle være i stand til å jobbe / deltidsjobbe....men mulig det er noe jeg ikke har fått med meg...? Svar: Kjære Anonym, jeg har hatt en del psykiske problemer, og jeg har også fysiske probremer med ryggen, jeg har vært hos det meste for å få hjelp men nav er ikke akkurat kjent for å gjøre alt di kan for å hjelpe en stakkar. Jeg har vært i praksis jobb og det tok meg ca 1 måned så gikk jeg rett på veggen og falt ned i en mørk mørk periode, så selv tror jeg at alt ligger psykisk, jeg har sosial angst jeg liker ikke omgåes med mennesker, men jeg prøver alikevell. Jeg har en del problemer jeg ikke snakker høyt om og mine nærmeste er di eneste som jeg tørr fortelle ting til. Og du sku bare vist Anonym, en jobb er faktisk mitt største ønske, å kunne være noe, å kunne være som alle andre, å slippe å sitte hjemme. Men alt i alt har jeg lært å ta ett skritt om gangen. Har en plan for fremtiden nå som både nav og legen har hjulpet meg med. skal starte på videregående helt på ny å ta opp fag, og ha streng oppfølging hos psykolog og få medesiner, så skal jeg prøve meg i deltids jobb etter det og som sagt, ett skritt om gangen, jeg har lyst å bare hoppe ut i det men som altid skjer når jeg bare hopper ut i det, jeg blir enda værre psykisk også går alt til helvete. så ett skritt om gangen og en dag om gangen så går ting litt mer stabilt :) håper det var svar nok Anonym =)
søndag 3. juli 2011
torsdag 30. juni 2011
fredag 24. juni 2011
tirsdag 14. juni 2011
tar sjangsen
Etter en fantastisk helg med n har jeg tenkt mye i dag. Bestemt meg for at selv om vi dater. Selv om jeg ikke egentlig aner hva jeg betyr for han, så kommer jeg til å gi alt. Kommer ikke til å holde tilbake pga frykten for å bli såret. Jeg kommer til å elske han med hele hjerte i stede for bare deler av det. Jeg vil elske han som om jeg aldri har blitt såret før. Som om jeg aldri har opplevd at tillitten kan bli missbrukt. Jeg skal gi alt ... Fordi han er værdt det. Skulle han velga at han ikke vil ha meg så kan i allefall ingen si jeg ikke prøvde. At jeg ikke ga nok eller at jeg gjorde feil. Jeg faller og jeg stoler på at ha tar meg i mot i stede for å la meg lande på bakken slik alle andre gjorde. Jeg sluttet aldri elske deg!! <3 vi er forresten ikke kjærester, vi dater. Så han skal få tid til å bli kjent med den nye meg :-) for jeg har forandret meg mye siste 4 månedene
lørdag 11. juni 2011
pervosirkus 2011
han spurte om han kunne bli med på pervosirkus, så klart kan du det sa jeg.
men spurte også om ikke det var for tidelig for å date slik han sa sist jeg pratet med han, altså for 2-3dager siden. vi skal møtes i byen i dag, shoppe han noe å ha på i kveld til han.
jeg gleder meg, men på en måte gruer jeg meg litt også, er liv redd for at han bare skal se den jenta jeg var før. jeg har jo forandett meg mye, mine venner ser det og gjør meg obs på det. så jeg håper jo han ser den 'nye' meg med noe av det gammle i, jeg håper han ikke er for dømmende for fortiden. for jeg har sagt at om det noen gang ble oss igjen vil jeg starte helt på ny... og han sa det ville blitt vanskelig for han og at vi får se hva tiden bringer.
jeg håper bare ikke folk er klegger i kveld. da tar jeg på meg bukse og genser og går min vei!!
tåler ikke klegger!!