torsdag 30. juni 2011
fredag 24. juni 2011
tirsdag 14. juni 2011
tar sjangsen
Etter en fantastisk helg med n har jeg tenkt mye i dag. Bestemt meg for at selv om vi dater. Selv om jeg ikke egentlig aner hva jeg betyr for han, så kommer jeg til å gi alt. Kommer ikke til å holde tilbake pga frykten for å bli såret. Jeg kommer til å elske han med hele hjerte i stede for bare deler av det. Jeg vil elske han som om jeg aldri har blitt såret før. Som om jeg aldri har opplevd at tillitten kan bli missbrukt. Jeg skal gi alt ... Fordi han er værdt det. Skulle han velga at han ikke vil ha meg så kan i allefall ingen si jeg ikke prøvde. At jeg ikke ga nok eller at jeg gjorde feil. Jeg faller og jeg stoler på at ha tar meg i mot i stede for å la meg lande på bakken slik alle andre gjorde. Jeg sluttet aldri elske deg!! <3 vi er forresten ikke kjærester, vi dater. Så han skal få tid til å bli kjent med den nye meg :-) for jeg har forandret meg mye siste 4 månedene
lørdag 11. juni 2011
pervosirkus 2011
han spurte om han kunne bli med på pervosirkus, så klart kan du det sa jeg.
men spurte også om ikke det var for tidelig for å date slik han sa sist jeg pratet med han, altså for 2-3dager siden. vi skal møtes i byen i dag, shoppe han noe å ha på i kveld til han.
jeg gleder meg, men på en måte gruer jeg meg litt også, er liv redd for at han bare skal se den jenta jeg var før. jeg har jo forandett meg mye, mine venner ser det og gjør meg obs på det. så jeg håper jo han ser den 'nye' meg med noe av det gammle i, jeg håper han ikke er for dømmende for fortiden. for jeg har sagt at om det noen gang ble oss igjen vil jeg starte helt på ny... og han sa det ville blitt vanskelig for han og at vi får se hva tiden bringer.
jeg håper bare ikke folk er klegger i kveld. da tar jeg på meg bukse og genser og går min vei!!
tåler ikke klegger!!
tirsdag 7. juni 2011
it’s not gonna be easy
søndag 5. juni 2011
min største drøm!
never mind den forrige blogg posten!
jeg sendte en meldig og fikk svar. ble i grund litt forundret jeg var 90% sikker på å ikke få svar.
men jeg hadde for en eller annen grund glemt at jeg sa og gjorde ting da som såret han og som fikk han til å trekke seg unna. men på en annen side... en stemme i hode mitt sier: jeg var klar for å vie livet mitt til han, jeg var i ferd med å fri til han. og stemmen sier at han burde ha regnet 1+1 og skjønt at dette er løyner fordi hun er i en mørk periode og er redd for å bli såret. men på en annen side så forstår jeg godt, han er jo ett mannfolk, di skjønner jo ikek om man ikke sier det rett ut med t-skje!
jeg er fortsatt klar for å vie livet mitt til han, men jeg tror ikke det sker. jeg tror jeg har fått min siste sjangse, jeg ødla for meg selv ved å si di tingene jeg gjorde. så det er min skyld og jeg burde ikek klage når jeg selv er skyld i det...
Jeg skal være helt ærlig å si jeg prøver mitt beste å leve, bare å overleve dagen er det viktigste.
jeg prøver glede meg til ting, som pervosirkus, københavn tur med venner, extrema outdoor, men dette er ikke ting som er værdt å 'leve' for. Hadde jeg fått beskjed om at denne pillen vil få deg til å sove (og ikke våkne igjen) så hadde jeg kjøpt den, følt en lettelse over å slippe å våkne opp til enda en meningsløs dag med fake smil og late som om alt er oki.
jeg hadde gjærne brukt en formue på den ene lille pilla. jeg hadde skrivd farvell brev til di jeg følte å si ordentlig farvell med og jeg hadde sagt at di ikke måtte sørge fordi jeg var borte men heller glede seg til di så meg igjen. for jeg ville være der å ventet og gledet meg til di joinet meg og kunne fortalt meg om den familien di fikk og barn og barnebarn. jeg hadde fortalt at dette er meg som tar hensyn til meg. og gir slipp på alt annet og jeg hadde også håpet noen ville adobtert Noppi og skjemmet henne bort. om jeg ikke hadde kjøpt henne en pille også da...
dette er tanker jeg ligger med dag ut og dag in... jeg dagdrømmer om en slik 'medesin' uansett lovelig eller ulovelig. jeg har følt smærte før, jeg har kjempet hele mitt liv, jeg har ikek gjort annet enn å leve for andre.... ALTID!! det var en stund jeg levde fordi jeg var lykkelig, men jeg tok selv kverken på den lykka og er fult og helt skyld i det selv. i det minste hater han meg ikke.
men mitt største ønske er nok den 'sove' pillen.
å kunne svelge den og vite at nå er det min tur å slappe av, nå er det min tur å ha det bra.
kjenne den lammer meg kjenne mørke ta tak i meg og fører meg ut av min kropp, viser meg lyse og forteller meg at alt er tilgitt. jeg kan slappe av nå! ....det er drømmen!
On fifth avenue
And right now radio is
All that we can hear
Man we ain't talked since we left
It's so overdue
It's cold outside
But between us
It's worse in here
The world slows down but my heart beats fast right now
I know this is the part where the end starts
I can't take it any longer
Thought that we were stronger
All we do is linger
Slipping through our fingers
I don't want to try now
All that's left is goodbye to
Find a way that I can tell you
I hate this part right here
I hate this part right here
I just can't take your tears
I hate this part right here
Everyday seven takes of the same old scene
Seems we're bound by the laws of the same routine
Gotta talk to you now 'fore we go to sleep
But will we sleep once I tell you what's hurting me
The world slows down but my heart beats fast right now
I know this is the part where the end starts
I can't take it any longer
Thought that we were stronger
All we do is linger
Slipping through our fingers
I don't want to try now
All that's left is goodbye to
Find a way that I can tell you
I hate this part right here
I hate this part right here
I just can't take your tears
I hate this part right here
I know you'll ask me to hold on
And carry on like nothing is wrong
But there is no more time for lies
Cause I see sun set in your eyes
I can't take it any longer
Thought that we were stronger
All we do is linger
Slipping through our fingers
I don't want to try now
All that's left is goodbye to
Find a way that I can tell you
But I gotta do this
I gotta do it
I gotta do it
I hate this part
I gotta do it
I gotta do it
I gotta do it
I hate this part right here
I hate this part right here
I just can't take these tears
I hate this part right here
to do or not to do
Tenker konstant på han. Savner han konstant. Hode sier gi slipp. Hjerte sier vil ikke. Hadde det vært ... Feil av meg å eventuelt sende han en sms å spørre hva han vil, om han vil ha kontakt eller om han trenger å være uten. Ville det vært feil eller hensynsløst? Er det patetisk og teit av meg å gi opp å vente og heller være den som tar kontakt. For utallige ganger har jeg vurdert å kjøpe ringer å ventet på han der han sover om nettene og datt meg på knærene når han kom og sagt nå eller aldi. Alt eller ingenting. For så å kunne vite om jeg bare skulle dratt å levert tilbake ringene eller om han virkelig elsker meg like mye som jeg elsker han.

























