Tenker konstant på han. Savner han konstant. Hode sier gi slipp. Hjerte sier vil ikke. Hadde det vært ... Feil av meg å eventuelt sende han en sms å spørre hva han vil, om han vil ha kontakt eller om han trenger å være uten. Ville det vært feil eller hensynsløst? Er det patetisk og teit av meg å gi opp å vente og heller være den som tar kontakt. For utallige ganger har jeg vurdert å kjøpe ringer å ventet på han der han sover om nettene og datt meg på knærene når han kom og sagt nå eller aldi. Alt eller ingenting. For så å kunne vite om jeg bare skulle dratt å levert tilbake ringene eller om han virkelig elsker meg like mye som jeg elsker han.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar