drømmene

Da jeg var mindre pleide jeg ha masse drømmer. Det jeg dagdrømte mest om var kjærlighet og det å treffe den rette. Jeg var helt sikker på jeg kom til å treffe han innen jeg var 23 vi skulle flytte sammen da jeg var 24, når jeg var 25 skulle han fri til meg innen jeg var 26 skulle vi være gift og når jeg var 27-28 skulle vi få barn. Vi skulle bo i ett stort hus med garasje jeg viste at han kom til å holde på å mekke eller snekre i garasjen. Vi skulle ha dyr som en hund og en katt. Og jeg har drømt flere ganger i løpet i livet mitt at alt dette kommer til å skje. Jeg husker spesielt 1 drøm jeg hadde ofte. Der min sønn og datter (tvilinger) kommer til meg med blomstrer di har plukket og sier her mamma og klemmer meg. Men jeg fyller 25 år om ca 12 dager eller no. Jeg har en nydelig kjæreste. Vo har prøvd å bo sammen, det funket ikke! Men vi ser værandre i helgene. Vi har ikke egentlig særlig til felles føler jeg. Og jeg ligger å tørker tårer å spørr meg selv. Når vet jeg om jeg har gått feil. Åssen vet man når noe er værdt å kjempe for. Når vet man at dette er feil. Slik jeg ser livet mitt nå? ... Jeg ser ingen fremtid ... Ingen elskling å kommme hjem til, ingen ring på hånda, alt jeg ønsket å drømte om har jeg gitt opp. Jeg ønsker meg det mindre og mindre for vær bursdag jeg har. Jeg har gitt opp å drømme. Og håper på å kunne finne lykke i noe annet enn drømmer. Hvor forsvant forelskelsen, hvor forsvant di to som elsket å henge med værandre. Di to som delte alt og gjorde alle andre sjalue på det forholde di to hadde. For jeg har ikke sett di to på så alt for lenge. Og jeg savner dem.