søndag 23. januar 2011

Noe som virkelig plager meg

jeg liker ikke egentlig klage over kjæresten min, han gjør sitt beste jeg vet det, han elsker meg, jeg vet det også. Men ganske ofte føler jeg at jeg ikek betyr nok, at jeg ikek er nok. hvorfor? jo her er litt...
Han sier han savner meg di gangene han ikke har sett meg på noen dager eller en uke, men alikevell snakker han ikek med meg nesten hele dagen. enda jeg snakker til han, det kan ta opp til fler timer før jeg får svar, han er for opptatt. han sitter på skype med kamerat(er) å spiller wow. Han vil ikek bli med ut lenger, han liker ikke alternativ stil lenger, i allefall er det det jeg får inntrykk av slik som han opner kjeften sin å sier sin mening. Ikke liker han alle vennen mine, hvilket jeg ike egentlig forventer da jeg liker kansje 1 av alle hans venner. Di gangene jeg er hos han i helgene så ser vi serier, vi spiser middag eventuelt snop, koser, men vi har ikke egentlig noe å prate om og det blir ganske kjedelig i lengden, spesielt når vi altid ender opp med å sitte på vær vår pc å spille, han setter seg ofte på skype også med mindre jeg sier ganske rett ut at jeg setter stor pris på om han ikek gjør det. men uansett så skjønner han ike kansje han kan prate med meg i stede. nei, han skravler med den personen han skravler med vær jævla dag ..... Di få gangene etter sist det var slutt hvor jeg har prøvd å snakke med han eller ta opp noe så ender det med heftig diskusjon/krangling og jeg får høra at jeg er sånn og slik og føler meg angrepet i stede for at han prøver å forstå. Jeg har sluttet å ta opp ting, jeg tørr ikke ta opp ting fordi det blir værre av å ta det opp. hvis jeg er uenig biter jeg heler tenna sammen å klistrer på meg ett smil. det aller værste er at dette er det første menneske i hele mitt liv etter faren min at jeg har turt å opne meg 100% og være ærlig og ikke minst gjort store forandringer med meg selv både fysisk og psykisk. holde min psyke for meg selv gjemt langt inni meg og lar den spise meg innen fra fordi kjæresten min skjønner ikek psykisk syk, han kunne lest om det på nett, men han gidder ikke .... han gidder ikke er det rart jeg da sitter å lurer på om han virkelig bryr seg? er det rart jeg mister veien min når det menneske jeg bryr meg mest om i værden altid angriper meg med åssen jeg er(var før) og at jeg sier sånn og er slik når den personen han snakker om ikke er der lenger, jeg har forandret på ting han klaget over for jeg ville vi skulle funke, det var jævelig å være uten han, men han har ikek blitt noe forandring...ikek posetift værtfall, og det gjør vondt. Jeg vet han elsker meg og jeg vet jeg kan bygge ett liv med han, MEN da må jeg fortsette å late som om jeg er ei annen enn hun jeg er og det vet jeg ikek om jeg greier stort lenger, for det tærer så jævelig på meg og jeg prøver febrilsk å klamre meg fast i noe, i noen, i håp, ett glimt av hvorfor fortsette å kjempe, hvorfor leve når den du bryr deg mest om i værden ikek gidder prøve å skjønne, være der for deg. er det værdt det? jeg bor i oslo kunn av 1 grund og det er han. jeg vet at om jeg flytter til trondheim har jeg 2 grunder til å leve, beste vennineden min som jeg kan støtte og som trenger meg(og jeg trenger henne) og beste kameraten min som også kunne trengt en å tilbringe tid med(og jeg trenger han også) .... men jeg vil føle det veldig ... bedritent av meg å gå fra det menneske jeg elsker mest, fordi sist vi ble sammen sa jeg at om det ikek funker denne gangen så gir jeg opp, for godt. og han var enig, og jeg har også sagt at han er den rette, og jeg har overbevist han at han er den eneste for meg, og han er det. for ikek å snakke om hvor fuckings dyr jule gave jeg fikk, får lyst å bare gi den tilbake så jeg slipper å få så ubegripelig med ...skyldfølelse...dårlig samvittighet.

i dag sa han at han savnet meg, jeg husker ikke om jeg svarte... men jeg vet ikke om jeg savner han ... eller om jeg egentlig bare savner noen! jeg kjenner at tålmodigheten min begynner å gå farlig nært grensa mi. og jeg tørr ikek en gang si i fra til han om det, jeg er patetisk :( men jeg håper februar kan gi meg nok glede og styrke til å få nok ett håp.
Just once skulel jeg ønske han gjorde noe eller sa noe for that matter for å få meg til å føle meg spesiell.
for å vise at vi er noe spesielt og at jeg er det peneste han vet. for jeg savner den gutten som så meg for første gang å mistet haka i gulvet og forelsket seg i første øyekast, jeg savner han som laget stek fordi jeg skulle komme på besøk for første gang og som hadde stjærner i øyenen vær gang han så på meg :'( det gjør nesten vondt å se at det ikke er noe respons i øyenen hans lenger, tilogmed når han sier han elsker meg ... der er ingenting der..... og det gjør vondt....


If you don't wanna be my best friend then why am i still in your bed?
If you can't stand the way i talk then why am i still here?
If we can't work it out then how about get your stuff and moving out?
If we can't be lovers again?

If i don't give you anything why are you still hanging on?
Why are you still hanging on?
Why are you still hanging on?
If you can't see I'm everything, I'm everything you'll ever need,
You must be out of your head

I don't know what planet you're on
But I wanna be on it with you
Don't know where you get off
I don't know what planet you're on but i wanna be on it with you
I wanna be on it with!

(with,with,with)

If you don't wanna be my best friend then why am i still in your bed?
If you can't stand the way i talk then why am i still here?
If we can't work it out then how about get your stuff and moving out?
If we can't be lovers again?


I don't know what planet you're on
But I wanna be on it with you
Don't know where you get off
I don't know what planet you're on but i wanna be on it with you
I wanna be on it with!

Now I'm asking, boy,boy,boy,boy
Why didn't you call me?
Now I'm asking, boy,boy,boy,boy
Why didn't you call me?

(call me,call me,call me)

I wanna be on it with you
I wanna be on it with you
I wanna be on it with you
I wanna be on it with you
I wanna be on it with you

I'm exploding
Im burning through your stratosphere
Here I come
I'm flying on a rocket ship
Lets link arms
yeah
Cause i wanna be on it with you
I wanna be on it with you

I don't know what planet you're on
But I wanna be on it with you
Don't know where you get off
I don't know what planet you're on but i wanna be on it with you
I wanna be on it with you!

I'm exploding
Im burning through your stratosphere
Here I come
I'm flying on a rocket ship
Lets link arms
Yeah
Cause i wanna be on it with you
I wanna be on it with you

4 kommentarer:

  1. As you said to me love, as you said to me. Det er sånn jeg og Remi fikk det til slutt og. Glade i hverandre som faen, men det er ikke alltid nok til slutt <3 Er der uansett hva du bestemmer deg for jeg

    SvarSlett
  2. ja, tatt til meg mote og sagt til han at vi må prate. Gruer meg som bare f. jeg vet heller ikek når jeg får penger så jeg kan dra til han, så det er usikkert på når jeg skal til han neste gang. men nå vet han værtfall...

    SvarSlett
  3. Forelskelse tar en vakker dag omtremnt alltid slutt, enda forelskelsen varierer veldig fra person til person. Noen forskere sier den varer ett år, mens andre holder en knapp på to.
    Det som er viktig er bare hva den ender ut i,
    går den over til en dypere kjærlighet, eller fører den til at en kun holder sammen av gammel vane.
    Det er vel noe av grunnen til at kan være lurt og ha samme interesser og "psyke" til begynne med.
    For under forelskelsen så tilpasser en seg veldig den andre og en merker ikke ulikheter eller uoverenskommelser, alt kommer snikende på den dagen forelskelen går over..


    Kjenner meg forresten veldig igjen i innlegget ditt..


    Z

    SvarSlett