søndag 30. januar 2011

beslutning

Tengt lenge, hardt og mye. Vi pratet litt i dag. Jeg elsker deg! Men hele livet har jeg hatt kjæreste fordi jeg er livredd for å være ensom og forlatt. Hele livet har jeg gitt, kjempet og ofret for kjærester. Så i natt skrev jeg ett brev. Jeg vet ikke når han får det. Jeg vet ikke åssen han reagerer. Og jeg vet ikke hva han velger. Men jeg velger trondheim og venner. Vil han ha meg får han klare avstaands forhold eller bare besøke familien i oslo så ofte han kan. Men jeg tørr ikke håpe noe enda. Jeg velger å bare vente. Di to neste ukene skal være mine. Med hærlige venner. Meg tid!! Det er på tide<3

3 kommentarer:

  1. *hugs* Det er bra at du tenker på hva som er bra for deg selv, ikke bare for ham.

    SvarSlett
  2. Hvis en ikke gjør noe annerledes, så skjer det ikke noen forandringer eller. En kan ikke bare håpe og drømme om at ting skal forandre seg eller bli annerledes. Handling må til.

    Vi får håpe det bli mye bedre :)
    Ofte så kan det bli en liten nedtur hvis en har for store forhåpninger.
    En annen ting er at gresset ikke alltid er grønnere på den andre siden.
    Det er som i kjærligheten, til begynne med er det veldig bra og en svever på rosa skyer.
    Men virkeligheten henter en tidsnok igjen.

    *krysse fingrene for*

    SvarSlett
  3. Det er en tung beslutning og ta, men husk at det først og fremst er viktigst og tenke på seg selv. Lykke til, jeg skal sende deg varme tanker <3

    SvarSlett