mandag 28. mars 2011

ett siste fres

ja, ett siste fres fra meg før jeg slutter å blogge, ja dette er siste blogg posten på en god stund.
jeg vet ikke hvor jeg skal sterte en gang jeg har hundre tanker jeg har tusen følelser. men først og fremst må jeg si jeg føler meg skuffet, skuffet over at du automatisk tror det styggeste om meg, du av alle mennesker. DET virkelig sårer langt inni sjela mi at du av alle tror det styggeste om meg. Ja jeg flørter, det har jeg nylig startet med, men ingen av dem får bli med meg hjem. Ja jeg savner deg men jeg snakker ikke om det til venner eller offentlig, hva vil det hjelpe, å sitte å sippe. det hjelper ikke meg og det er ikke særlig å henge med hun som sipper heller, det er slitsomt. Jeg prøver å se det posetive i alt, akkurat slik som du lærte meg. For jeg vet at jeg prøvde mitt aller beste, dette har jeg tenkt masse på og det du fikk var meg på mitt beste. Det som er synd er at du altid så den selin du ble kjent med for 2 år siden... du så aldri at jeg forandret meg eller skiftet mening, du hadde ditt bilde av meg og ville bare se det. Jeg forandret meg, jeg ga deg frie tøyler, jeg ville du skulle dra ut, jeg vilel du skulle være sosial. jeg vile vi skulle finne på ting, jeg begynte å like ting du likte, ta sensation foreksempel. kunne blitt en kjempe fin opplevelse, men jeg fikk jo følelsen av at du tenkte jeg ikek dro dit for musikken. jo jeg drar dit fordi jeg liker sånn musikk nå, og jeg skal også på Extrema på kalvøya og se armin van buuren, gleder meg vilt. Jeg blir så lei meg når jeg sitter å tenker og lurer på hvorfor du er sånn at du gjør opp ett biler eller mening og der står du, bom fast. du sier ikke at dette mener du og dette vil du, i forholde, du kan si det om ting som hva du skal dra på. men du sa aldri ting som jeg vil vi skal prøve på ny, eller jeg vil ikke at det skal bli slutt. du bare lar meg bestemme alt. hadde du fortalt meg hva du følte eller tenkte, ja også i ettertid. så hadde jeg lyttet og jeg hadde følt meg ønsket. men jeg følte meg ikek ønsket, jeg følte du var lei og sliten. og jeg ville ikek risikere å opne meg å bli avhengig av deg om vi skulle hvane i mørke dager igjen og vi da hadde blitt å håntere det på samme måte som sist, er det noe vi ikke har så er det komunikasjon. men jeg prøvde mitt beste og det antar jeg du gjorde også.

men før i dag kan jeg ærlig si jeg følte det som om jeg ikek fikk lov å ha det godt fordi du ikek har det bra. jeg fortjener ikek ha det godt fordi jeg slo opp. vel, jeg har etter mye krangling oppi hode mitt finni ut at dette er meg, slik jeg er i dag, dette er meg. take it or leav it. jeg vet ikke når jeg er klar til å gi meg selv eller opne meg selv igjen for noen. men jeg er SÅ glad jeg har di vennene jeg har, for hvis ikke hadde jeg ikek greid meg. får så mye posetive tanker og energi av venner at jeg eier ikek ord for hvor takknemelig jeg er<3

så bare les bloggen, den blir unyttig nå. akkurat som meg... tom!!

hvorfor er jeg så glad nå som du er borte?
det har ikke noe med at du er borte, det er fordi jeg vil ikke vise eller fortelle noen om hvor tomt det er inni meg, jeg flørter og klemmer for å fylle tommheten, men dessverre forsvinner den ikke mer enn sekunder om gangen. så jeg putter på maske og fyller hode meg distraherenes tanker, fokuserer på å overleve dagen, være sosial, være med noen som gjør meg glad og posetiv. For det å sitte hjemme å se på bilder og tenke tilbake vil ødlegge meg. tenke på deg og oss knekker meg mentalt, og når jeg starter å gråte så greier jeg ikek slutte ... det er en evig elv av tårer. og så kommer alle depprisive og destruksive følelser og fra der går det rett ned til hælvete... og jeg av slutter nå for nå sitter jeg bare å skjelver fordi JEG NEKTER Å GRÅTE!!!!

1 kommentar:

  1. Det er veldig synd du avslutter denne bloggen. Det har vært spennende å følge deg. skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for deg. klem fra notodden (du vet sikkert hvem jeg er :) )

    SvarSlett