prøver

prøver å være sterk, prøver å se fremover, prøver å tenke at det er altid en ny dag i morgen. men når jeg har dager som i dag, hvor alt jeg gjør er å tenke tilbake, når alt jeg gjør er å minnes alt det jeg gjorde for ett år siden eller 2år siden... når alt jeg gjør er å konstant tenke på han, oss, det som en gang var.... så får jeg lyst å legge meg å sluke alt jeg har av piller og skylle det ned med bacardi rasberry -_- og håpe på at det var den siste dagen jeg pustet, siste dagen mitt hjerte dunket, siste dagen jeg lot tårene renne, og siste dagen jeg savnet han....

men alikevell våkner jeg altid opp dagen etter, dessverre med en hælvetes fyllesyke...
og med ett enda større sinne over meg selv, det dumme hode mitt og det ubrukelig hjerte mitt... DØ!!!

i hate this >_< i hate it so much!!!!