Jeg skjønner ikke åssen jeg kan fortsatt vente på han. Jeg kjenner han jo. Jeg vet jo egentlig at han aldri kommer tilbake til meg. Han er for 'stolt' og sta. Så hvorfor er jeg så dum, patetisk og naiv og venter... Håper og tror at kansje ... Kansje han elsket meg nok... Kansje han savner meg nok. Hvorfor kan ikke jeg gå videre. Han har jo helt tydelig gått videre. Han sløser ikke tid på å tenke på meg. Han kommer ikke tilbake selin. Hvor mange ganger må jeg fortelle deg det? Hvor mange fler netter skal jeg bruke på å gråte. Hvor mye lenger må jeg tortureres med denne sorgen i hjerte mitt. Hvorfor savner han meg ikke. Var jeg virkelig værdt så lite? Var jeg værdt noe? ... Hvorfor sa han aldri noe. Alt han sa var oki ... Hvorfor sa han aldri noe. Jeg var så sikker på at han endelig ville si noe at han ville savne meg å si han vil prøve. Men han sa aldri noe. Han sa aldri noe. Og nå er han borte. Og tok med seg den største delen av meg. Hvorfor kan det ikke slutte å gjøre vondt. Jeg er så lei av å dø vær dag. Jeg er så lei av å klistre på meg smilet å late som jeg er posetiv. Late som om at jeg har troen på å overleve dette. Jeg mister håpet. På han! Jeg mistter troen. På kjærligheten! Jeg mister lysten. På livet! ... Jeg levde, la meg få hvile nå, jeg er så sliten av å leve for andre.
Han er din store kjærlighet, det er ikke rart at du altid vil vente og håpe på at kansje, kansje.... Og hvem vet, plutselig dukker det opp noen som kan lege ditt hjerte og gi av seg selv til deg. Du er verken dum eller naiv, du er bare veldig glad i en person.
SvarSlettHåper fortsatt at du vil holde koken, du har så mye du ennå kan oppleve, du lider, men du er så tøff, du vil klare deg gjennom dette også. Jeg har troen på deg. Klem fra meg.
Mange netter til, desverre. Kjærlighet er ikke lett, og det finnes ingenting som kan fylle tomrommet. Det er ingen enkel måte å fjerne smerten. Men det er en måte.
SvarSlettPrøv å huske at det ikke er gjennom andre du får verdi. Du er fremdeles et flott menneske. Det er din ånd og din personlighet som gjør deg flott. Ikke lev for andre, lev for deg selv.
Det er ikke han du skal håpe for, det er deg selv. Det er nemlig kun du som kan gi deg selv verdi. Om han virkelig elsker deg så kommer han da tilbake. Om ikke, så vil du da uansett ha deg selv. Og det er egentlig alt man trenger om man klarer tro på seg selv.
Love hurts... Men en dag vil det bli bedre, det MÅ det bare!
SvarSlettSamtidig kan jeg ikke forestille meg å skulle leve uten Lars, så jeg skjønner deg så alt for godt. Jeg tror ikke jeg hadde kunnet gå videre dersom jeg mistet Lars jeg heller </3
*klemme masse på*