torsdag 5. mai 2011

watching over you


You move in circles
around a darken place
locked up in a cage
of frozen identity

Lost in deception

of transferred memories
disturbed perception
real confused reality

Trapped in a nightmare

waiting for release
drowned in own despair
longing for security

Still alive in distance

from the place of being
far beyond existence
captivated in a dream

You're falling deeper into sleep

and nothing seems like it should be
the only thing that I can do is watching over you

Paralysed emotions

sudden stroke of destiny
no-one knows the answer
who created our griefs

Falling in a black hole

deeper into misery
find yourself in emptiness
nothing seems eternally

Finally forgotten

in the great beyond
all attempts seems futile
everything goes wrong

Still alive in distance

from the place of being
far beyond existence
captivated in a dream

You're falling deeper into sleep

and nothing seems like it should be
the only thing that I can do is watching over you

* * * * *

Hvorfor kan jeg ikek bare slutte å elske deg?
det hadde vært så mye enklere å komem over deg,
det hadde vært mye mindre vondt og frustreranes.
i stede så fortsetter jeg å elske deg, mot min vilje,
jeg fortsetter å savne deg og jeg fortsetter å tenke på deg.
som om du bare var dratt på ferie i ett annet land.
eller dratt på militær leier, jeg kjenner det nå!
Hjerte har satt seg på 'vent' modus,
den vil ikek at jeg skal gå videre,
den vil ikke at jeg skal komme over deg,
den vil ikke la meg falle for andre,
så en rebound er det da heller
ikek snakk om at jeg får ha.
Men hvorfor kan ikke jeg be hjerte mitt
forstå at det ER slutt, den MÅ gå videre.
Den nekter å høre på meg, håpløst og frustreranes!


Give me some pills! -_- god damnit! ...

2 kommentarer:

  1. *klemme på*

    Hjertet kan være himla treigt i oppfattelsen. Det gjør som det vil uansett hva hjernen mener om det dessverre...

    *enda flere klemmer*

    SvarSlett
  2. Love is like a violin. The music may stop playing from time to time, but the strings remain forever. Jeg har aldri klart å slutte å elske Kristine. Uansett hvor hardt jeg prøvde. Å komme over henne var ikke et spørsmål om å slutte å elske henne, men å lære meg å akseptere situasjonen for det den er. Nå er alt jeg vil at hun skal være lykkelig.

    Kanskje du ikke burde prøve å slutte å elske Niklas, men heller prøve leve med at du gjør det. Jeg tror uansett ikke det vil stoppe deg fra å elske igjen. Jeg tror ikke noen av oss har begrenset kapasitet til å elske. Fortiden din er en del av deg, sett pris på den for hva den er. Prøv å ikke sørge over at den er borte.

    Du kommer til å elske igjen. ^^

    SvarSlett