mandag 28. februar 2011

tankefull

han kom, vi tullet, vi snakket, jeg greide meg fint, til han strøyk på meg, og var nær meg, jeg knakk. jeg lengtet så hardt og dypt etter hans berøring, han klemmet meg, han holdt meg han prøvde forstå, klem ble til nærhet, nærhet ble til kåthet og resten behøver jeg vel ikek si tror jeg? det var magisk, det var sårt og lidenskap, kjærlige følelser og vi savner værandre dypt. jeg vet han elsker meg, jeg håper han vet jeg elsker han også. Men jeg kan ikke si du må være sånn og slik for å være min kjæreste, men jeg kan si at om han ikke har en interesse for å prøve å utvikle seg og ikke selv tror han er sterk nok til å være der når jeg trenger han og vil bli med til psykolog så hun/han kan fortelle om meg og mine problemer og åssen han kan takle det, og om han selv tror han ikke vil grei det  og ikke vil være min støtte på godt og vondt. så vil jeg ikke at han skal prøve. han må selv ville være der og han må selv være innstilt på å greie det fordi han elsker meg for mye til å gi slipp. førs da vil jeg ha han, men OM han vil prøve så kommer jeg til å bli knyttet til han, jeg kommer til å bli avhenig av han. og det sa jeg også til han. så jeg trenger at han er 100% sikker på sitt valg. for om han ikke er det så vil han bare ende med å 'drepe meg' han er det første og eneste menneske på ... 9-10år som jeg greier stole på 100% han er den eneste som altid har vært der (når jeg ber om det,og noen ganger tilogmed uten at jeg ber om det) han har lyttet til meg før, og selv om han ikke forsto altid så var han der, holdt rundt meg og tok meg med ut og fikk meg i bedre humør. å slik jeg føler det akkurat nå er ... forvirret! jeg er veldig forvirret, og jeg er fylt med så extremt mye følelser og tanker nå. Jeg ble med til moren hans i går, der var også søstra hans og barne til søstra. di er så hærlige mennesker! jeg ble med niklas hjem og overnatta, sov hele natta for en gangs skyld. jeg følte meg trygg igjen! jeg var ikke redd, alt var bare godt og trygt, og i dag sitter jeg hjemme og har lyst til å gråte ut alle følelsene for det jeg gjorde i går var forbudt. for jeg hadde stilt inn kroppen på at det var kun vennskaplige ting å gjøre og si med niklas frem til han kom med sitt svar. jeg skulle forbrede meg på å leve alene. forbrede meg så ikke jeg ble så ødelagt og lei meg når han kommer med sitt svar. og nå har jeg ødlagt det, jeg sitter å ser på ringer og ønsker og drømmer og gråter fordi jeg ønsker og drømmer så hardt så dypt så inderlig.... og jeg kan ikke det, det ødlegger bare for meg selv :'( så dum jeg er som ikke greier holde meg til en ting. 
But i guess my heart just can't say no to you<3

1 kommentar:

  1. Noen ganger vinner følelsene over fornuften. Sånn er det å være menneskelig. Skjønner godt at du blir forvirret. Samtidig forstår jeg at følelsene vant, for følelsene får ofte overtaket når man er i en sårbar situasjon.

    *klemmer*

    SvarSlett