fredag 18. februar 2011

Hurry I'm fallin'

Prison gates won't open up for me
On these hands and knees I'm crawlin'
Oh, I reach for you
Well I'm terrified of these four walls
These iron bars can't hold my soul in
All I need is you
Come please I'm callin'
And oh I scream for you
Hurry I'm fallin', I'm fallin'

[Chorus:]
Show me what it's like
To be the last one standing
And teach me wrong from right
And I'll show you what I can be
Say it for me
Say it to me
And I'll leave this life behind me
Say it if it's worth saving me

Heaven's gates won't open up for me
With these broken wings I'm fallin'
And all I see is you
These city walls ain't got no love for me
I'm on the ledge of the eighteenth story
And oh I scream for you
Come please I'm callin'
And all I need from you
Hurry I'm fallin', I'm fallin'

[Chorus]

Hurry I'm fallin'

All I need is you
Come please I'm callin'
And oh, I scream for you
Hurry I'm fallin', I'm fallin', I'm fallin'




 


Tok til meg motet i går å spurte om han vilel ha bursdags middag, tenkte at han sikkert ikke svarte eller hadde viktigere ting å ta seg til. Men han svarte og han hadde ikke viktigere ting å gjøre, tror jeg. Så vi dro på Egons å spiste middag og tok en øl, jeg pprøvde fortelle hva som feiler meg (det jeg har skrevet i forrige innlegg) men det ble mye babling og rundt grøten snakking, så ble jeg dårlig og kvalm over meg selv og mistet mat lysten. Men vi hade det koselig, jeg savnet å være med han, savnet smilet, savnet latteren, savnet å være nær, savnet stemmen hans og jeg greide så vidt la vær å bare være venn. Men jeg greide det!! Jeg vilel ikek dra hjem, men jeg viste jeg måtte. Håper hun vil la meg være i fred halv år til, håper jeg har fått psykolog til da. Jeg vil bli frisk, helst nå, men det er vel derfor jeg fortsatt er syk, fordi jeg forter meg for mye med å bli frisk og erklærer meg selv frisk litt for fort selv, så denne gangen skal jeg bare ta dte med ro, ta ett skritt om gangen, og se hva dagene bringer meg =)

2 kommentarer:

  1. Good idea love <3 Små skritt, sette delmål, ikke bare det store, nesten umulige målet. Steg 1, få en psykolog. Steg 2, stole på og åpne seg for psykologen *nodnod* Etter det, så vil nok psykologen også hjelpe deg å sette delmål, så skal du se at med hvert lille steg, så går det fremover <3

    SvarSlett
  2. Høres ut som en god idè. Ting tar tid vettu :)

    *klemmer*

    SvarSlett